Søndag i sofaen

Vi skriver mars og det snør på Grønland. Eller det er vel mer en god miks bestående av snø og vann.
Pysa har en grei helling på 30 grader der han står godt trøkka oppi en snø/ishaug inntil fortauskanten i Motzfeldtsgate. Det begynner å merkes at han ikke har fått en bilvask av meg enda. Dessuten har sentrallåsen tatt kvelden. Så bagasjerommet er ute av drift. Som om bilen ikke var liten nok i utgangspunktet. Det som er verre, er at tuta heller ikke virker. Og som det "rasshølet" jeg får høre at jeg er i trafikken, er det ekstremt irriterende å ikke kunne tute. Alternativet er skremmende. Det må jo bli å gå ut av bilen for å fremme eventuelle budskap jeg måtte ha. Kan bli fatalt. Ryktene skal jo ha det til at han karen som ble drept på Skøyen i vinter hadde noe uoppgjort med noen i trafikken, eller rettere sagt at han noen hadde noe uoppgjort med han.

Er det ikke rart hvordan ting gror på en, etterhvert som man blir eldre?
Ta f.eks fisk. Jeg kan jo bare snakke for meg selv, men jeg har blitt mer og mer glad i fisk med åra. Og nå som jeg har forlatt båsen 20-25 år til fordel for 25-30, merker jeg at jeg liker fisk bedre og bedre. Og at fiskepinner ikke er så gjevt lenger. I den sammenheng kan jeg jo snike inn litt reklame for Rema 1000 Bryn her, og nevne at vi nå har fersk fisk på Rema!! Som én av fire butikker i Oslo. Vi har alt fra nydelige steinbitkaker, til torskefileter, sushi, blåskjell, krabbe, ørretfilet, u name it! Hælt kånge re.

Videre har jeg også notert meg at grønnsaker også blir mer og mer, ja skal jeg bruke ordet uunnværlig. Et middagsmåltid er liksom ikke det samme uten grønnsaker. Men jeg har ennå til gode å begynne å like blomkål - som jeg synes er tidenes kjedeligste grønnsak. Dette gjelder forøvrig også erter. Tullegrønnsaker. Men det å like grønnsaker synes også å være noe som kommer med alderen. Når jeg var yngre måtte muttera lure i meg gulrøtter med alskens taktikker og teknikker. Så spiser jeg det gledelig på eget initiativ.

Også er det dette med nyheter. Nå setter jeg på nyhetssendinger helt frivillig, koser meg med nyhetene i samspill med "God morgen, Norge!" før jeg drar på jobb, nyter en bolle frokostblanding mens jeg blar gjennom Aftenposten. Interesserer meg for politikere, partier, hvem som mener hva.

Før måtte jeg få penger av mutter for å rydde og vaske rommet mitt. Når jeg var bitteliten ville jeg helst ikke pusse tenner uten premiering. Til og med det å gå ut med søpla måtte på et eller annet vis belønnes. 10 kroner for å gå ut med søpla. 20 kroner for å gå tur med hunden.
Nå støvsuger jeg leiligheta frivillig, dog noe motvillig.. Tømmer oppvaskmaskina, dog noe motvillig..
På tide å innse at jeg begynner å bli voksen. At jeg ikke lenger er ei jente. Men en kvinne. Grøss.